Det er så vanskelig å si det man vil på en fornuftig og forståelig måte

Hvorfor er det slik at det er så vanskelig å si det man vil på en furnuftig og forståelig måte? Jeg er ikke noe god på å formulere meg når det kommer til ting som betyr mye for meg eller som jeg av en eller annen merkelig grunn synes er vanskelig å snakke om.

Det er også noe av grunnen til at jeg umgår å snakke om noen ting, og det selv om jeg ser at det er noen som trenger det. Jeg gjør det ikke fordi jeg vet med meg selv at jeg ikke kommer til å klare å holde til bake tårene. Det verste med det utenom at jeg ikke snakker med det som trenger det er at jeg ikke hvet hvorfor jeg blir så følelsesladet. Kan hende jeg bare er veldig redd for at jeg ikke skal kunne klare å kontrolere tårene som kanskje kan trenge på og at det er derfor jeg tror jeg kommer til å gråte.

Jeg ser nå at dette var et godt eksempel på at jeg ikke klarer å formulere med forståelig når det er noe veldig personlig jeg snakker om, men jeg vil likevell dele dette for å prøve å vise hvordan jeg er under alle lagene med beskyttelse.