Takk

Jeg vil takke alle dere som hjelper meg til å bli et bedre menneske. Takke dere som hjelper meg nærmere Gud. Du betyr noe for meg, du hjelper meg å bedre se den jeg er. Du er verdifull, Du er verdifull for Gud!

Hjemme igjen...

Så nå er jeg nettopp kommet hjem fra tema kveld i Varden kirke. Temaet var noe slikt som "Jesus i 2010". Det var veldig interesant og tanke vekkende. En av utfordringene der var å dele med andre møter med Gud, eller vitnesbyrd. Så jeg har i grunnen tenkt på dette en stund at jeg ville dele dette jeg skal dele med dere nå, men hvær gang jeg har satt meg ned for å skrive noe har jeg glemt det. Så her er det altså.

Det var på Kor sommerskolen for to år siden (tror jeg). Det var completorium og Eivind Berg spillte et orgelstykke. Jeg vet ikke hva det het eller hvem som har komponert det.

Da jeg satt der å hørte på hørte jeg noen som sang. Først lurte jeg på om det var noen i salen som sang eller nynnet. Jeg fant ut at det var en som nynnet, men det var ikke han jeg hørte.

Litt senere den kvelden hadde vi som var ledere en samling der vi snakket om dagen vår. Da det ble min tur delte jeg dette med de andre og det var flere som også hadde hørt noen som sang.

Jeg klarte ikke å forstå hva de sang, men jeg vet at det var noe overgjordisk. Det var Gud, Jesus, Den hellige ånd eller engler.

Jeg blir glad når...

Fullfør settningen:
Jeg blir glad når...

NM...

Nå begynner jeg å kjenne at NM nærmer seg. Det går mer og mer opp for meg hva jeg har sekt ja til og hvor stort dette er. Og det er stort. Stort og skummelt. ikke nok med at laget skal planlegge, gjennomføre og evaluere alt på senen med mikrofoner, men nå fikke jeg også i dag vite at det skal være sendiger på web tv....

Selv om dette er stort og skummelt tror jeg kanskje muligens at jeg er en liten mikroskopisk skjanse til å overleve. Jeg har jo torss alt noen gode lagkammerater.

For de av dere som ikke vet det er det NM i barne- og ungdomsarbeid.

Tanker og tv...

Det er vell et vell kjent fenomen at tanker og tv ikke går sammen? Det gjør det i alle fall ikke for meg. Jeg lever meg alt for mye inn i det som foregår på tv til at det skal kunne gå.

Den beste måten å kunne tenke på er å sitte i et stille rom med en rolig atmosfære....

Musikk...

Jeg mener den beste måten å høre klassisk musikk på, er å ligge på gulvet i et stort rom. Det gir en helt fantastisk følelse og er veldig avslappende! Passer også veldig godt å gjøre sammen med andre.

Hvordan slappe av og samle energi?

Jeg har funnet ut at det å se på tv kanskje er avslappende, men jeg får ingen ny energi av det. Så hvordan får man ny energi? Jeg får det av klatring, men jeg mangler noen å klatre med. Klatring er ikke avslappende. Er det noe som er svslapende og som man før mer energi av?

Strategi for å komme seg litt ovenpå igjen

I sommer lærte jeg en strategi for å komme seg litt ovenpå igjen hvis man var nedfor.
Det var å skrive ned fem ting man var takk nemlig for rett før man skulle legge seg. Dette er ingen mirakel "kur", men har en langsom effekt for å snu om på tankegangen slik at det blir fokusert på det positive i stedet for på det motsatte.

Lykke til, til dem som prøver det ut!

En venn...

Jeg trenger en venn...
En jordisk åndelig venn...

"Stille rommet" på Gardermoen

Jeg setter meg ned. Kjenner at kroppen er tung. Hører musikk, fortrinn, beskjeder over høytalerne og stemmer utenfor. Selv om jeg hører alt dette kjenner jeg stillheten i rommet.Jeg sitter alene, men det gjør meg ingenting.

Jeg kjenner jeg slapper mer og mer av. Øyenlokkene begynner å bli tunge, men på en avslappet måte i stedet for en trøtt.

Jeg kjenner at jeg er på grensen til å være på vei til å gråte. Vet ikke hvorfor, kanskje det er fordi jeg slapper av?

Nå kjenner ejg at det er godt under føttene. De slapper godt av. Jeg liker følelsen.

Jeg ser rundt i rommet. Ser på bildet, eller det er vel i grunnen snarere et teppe som henger på veggen. Prøver så vidt å analysere det, men får det ikke noe særlig til. Teppet er svart med en hvit stripeaktig strek som går fra øverst til nederst. Den heller litt mot venstre og er tykkere øverst en nederst. Det er bare den øverste delen av streken som er sammenhengende. Resten er som prikker ned over, som om de som "malte" den ikke hadde nok maling på penselen. Jeg lrer på hva kunstneren har tenkt når hn/han laget det, teppet. Om kunstneren laget det spesielt til dette rommet. Jeg synes nå i alle fall at det passer godt inn her. Hvorfor spør du deg kanskje? Da hadde jeg svart "fordi det er multi religijonelt (hvis det i det hele tatt er et ord)

Nå kom det inn en muslim. Eller jeg tror det er en muslim. Han bruker i alle fall et av de to teppene som ligger på gulvet. Han ber høyt, men stille. Jeg opplever det som helt greit og flott at han gjør det ved siden av meg. Han jobber på flyplassen kan jeg se op klærne hans... Nå er han ferdig å be og har gått videre. sikkert for å fortsette å jobbe.

Jeg er igjen alene i rommet. Hører igjen på alle lydene utenfor og tenker at musikken som spilles ikke spasser til stemningen i rommet. Det kunne gjærne vært noe roligmusikk her inne for å få stemningen komplett...

Av en eller annen grunn ligger det penger på bordet som står her. Bordet minner litt om et alter i kaffebord høyde. I tilegg til pengene som forøvrig er 30 danske og en norsk kroner, ligger det to bibler, en på norks og en på engelsk, en bok og penn som man kan bruke til å skrive tanker og følelser ned i.

I hjørne i rommet er det en palmelignenes plante. Det ser ut til å være levende. Jeg synes den er ganske biledlig, fordi den blir støttet opp av en pinne. Jeg ser på den som et bilde på mennesket og Gud. Mennesket og planten og Gud er pinnen som hjelperplanten til å stå oppreist og vokse.

Jeg kan se ut gjennom glassveggen som inngangsdørene til stille rommet er i. I tillegg til glassveggen må jeg se gjennom vinduet som er en-to meter fra glassveggen.

Det jeg ser ute er mørke og lys fra biler og gatelys. Det kjører noen biler forbi en gang i blandt, men ellers ser det veldig stille og rolig ut.

Jeg kunne godt tenke meg å legge meg ned på gulvet, men det er kaldt og jeg vet ikke om det er tilatt.

Nå kom de inn enda en muslim, denne gangen en kvinne. Hun kom inn uten hijab, men før hun startet med å be tok hun den på seg. Både hun og mannen tok av se skone før de gikk opp på teppet. Jeg kan ikke høre at kvinnen ber... Jo nå hører jeg detså vidt. Jeg tør ikke å se bort på henne mens hun ber i frykt for at det skal kjennes støtende, forstyrende eller på annen måte ubehagelig. Nå var hun ferdig. Hun tar på seg skone, tar opp tingene sine og går.

Nå kom det inne en ung mann eller han er vel i 20-30 årene. Kan hende han også ønsket å sitte litt å reflektere over livet, eller kanskje han bare trengte litt inder ro.

Så nå er vi to som sitter her inne. Vi sier ingenting, bare sitter stille hver for oss i våre egne tanker.

Nå har jeg skrevet så lenge at tankene mine begynner å tømme seg. Kanskje jeg da kommer nermere Gud? At jeg bedre klarer å høre eller kjenne hans vilje, hans oppgave til meg? Jeg prøver... men jeg vet ikke hva jeg skal høre eller kjenne etter. Hvordan lærer man seg det? Er det så individuelt fra person til person at den eneste som kan lære en det er en selv i sammarbeid med/ eller Gud? Kan noen andre mennesker lære meg det? Jeg kjenner at jeg trenger å komme nærmere Gud. Jeg vet ikke hvordan jeg skal klare det. Lese mer i bibelen? Jeg føler meg ikke noe nærmere Gud når jeg leser i bibelen. Er det fordi jeg ikker gjør det riktig? Går det an å lese i bibelen feil?

Når jeg leser i bibelen, hører teksten i kirken eller hører presten preke er det som om det er en hinne inni ørene mine og rullegardiner forran øynene mine. Jegklarer ikke få inn eller forstå det jeg leser eller hører. Det er noe av det jeg ber om. At det skal gå bort slik at jeg får inn og forstår Guds ord. Om ikke det andre så det første i alle fall. Er det noe du kunnet hjulpet meg med å gjøre? Å be for det mener jeg.

Når jeg nå har sittet her å skrevet føler jeg at noe av stivheten og ubehaget jeg hadde i ryggen, skuldre og nakke er borte. Jeg her ikke bedt til Gud om det. Ikke bevist i alle fall. Har han kanskje bare sett at jeg hadde det ubehagelig og hjulpet meg til å bli kvitt det? Uansett, tusen takk Gud!

Det frister meg mer og mer å legge meg ned på gulvet, men får å gjøre det kunne jeg trengt et ullteppe å lige på for å ungå å fryse.

Noe annet jeg føler for er å synge. Synge en rolig salme eller en annen kort og flot sang. Det er vel heller ikke noe som sømmer seg i et stille rom. I alle fall når jeg ikke er noe god til å synge.

Nå får jeg mange asosiasjoner. Mange av dem er til sommeren og kor sommerskolen. Jeg fikk mange fine minner der i år. Mange gode følelser også. Jeg kommer ikke helt over hvor mange fantastiske mennesker det er der og hvor mye godt de har gjort som jeg sitter igjenn med. Jeg har en god følelse i hjerte når jeg tenker på kor sommmerskolen. Det høres kanskje litt klisje ut, men det er like sant fordet.

Nå kjenner ejg at det er påtide jeg får i meg noe mat...

Jeg går å gjør det, finner meg noe mat. Kanskje jeg skriver mer igjen senere...

Nå er det senere. Er ikke sikker på hvor mye senere, sikert bare noen får minutter. Jeg bestemte meg for å gå til gaten siden den nå vang kommert opp på tavlen. Etter at jeg kom ut fra stille rommet har jeg klart å beholde den inder roen. Jeg har måttet konsentrere meg for å ikke miste den på grunn av alt som skjer rundt på en flyplass. Jeg har måttet tenke meg om når ejg sitter å skriver slik at jeg ikke øker farten fordi jeg blir ivrig. Når jeg har gått har jeg måttet passe på at jeg ikke satte opp farten til det normale haste tempoet. Det klarte jeg også. Nå tror ejg jeg vil runde av skrivingen for denne gang med mindre jeg finner ut at jeg vil skrive noe på flyet.


Dette er upyntede sanheter om hva som fore gikk oppe i hodet mitt da jeg satt å skrev. Det er grunnen til at det hopper litt rundt og ikke henger så godt sammen.

Voksen?

Hmmm...voksen...

Hva er det som gjør at man ser på seg selv som voksen? Hva er det som gjør at andre seg på andre som voksne?

Dette er noe jeg skal tenke nermere på for å finne et svar på det....