tirsdag 11. oktober 2011

Ingenting?

Går det ann å tenke på ingenting? Hva er ingenting? Kan det måles? Kan det ses? Kan det kjennes? Kan det merkes?

"Ingenting" er noe jeg liker å snakke om. Spesielt om om det går ann å tenke på ingenting....

Håper på noen meningsinnspill angående temaet....

13 kommentarer:

  1. Selvsagt kan man tenke på ingenting, du har jo nettopp gjort det! ;-)
    Om man kan unngå å ha tanker i hodet derimot, det er en annen sak. Selv så referer jeg til slike hendelser som autopilot, dvs. når jeg agerer uten å tenke over det. Dette kan forekomme når man kjører bil, er veldig fokusert i arbeid etc. Da tenker man kanskje ikke i ord, hvor man har en monolog med seg selv, men kanskje man tenker mer i bilder og følelser.
    Ingenting i seg selv er heller ikke mer en nettopp det, et ord. Brukt som en motpol. Dermed er det ikke målbart, synlig eller finnes det i noen fysisk form.
    Men man kan merke ingenting. Om man tenker på alle de materielle goder man innehaver, alle de venner og familie man er glad i , det man har sett og opplevd, så kan man tenke for at alt det skal eksistere må ingenting også gjøre det! Pol og motpol, det er et av universets grunnlegende prinsipper. Det kommer i mange former og varianter som pluss og minus, hat og kjærlighet, materie og anti-materie, pent og stygt etc. Listen er uendelig men alle taler de sin sak. :-)

    SvarSlett
  2. Ingenting er ingenting, tenker jeg. Selv når det er snakk om såkalt mørk materie så er det noe. Man kan snakke om at det ikke opptar noe fysisk rom, snarere tvert imot, men det er fremdeles noe, da man kan registrere virkningen av den.

    Når det gjelder tanker klarer jeg ikke å se for meg at det går an å tenke på ingenting. Ikke bevisst, ei heller ubevisst. Selv på dødsleiet, og hos folk som har opplevd såkalte "nær døden" opplevelser raser tankene. Kanskje, i det ene øyeblikket, rett før døden tar imot oss og vi går over til den neste fasen (om man tror på slikt) er det en brøkdel av et sekund der vi teknisk sett er bevisste, men ikke tenker på noe som helst.
    Men å bevise noe slikt er jo ikke mulig, uansett hvor mye man ønsker det. Kanskje opplever vi det en gang alle sammen, men når vi da til slutt opplever det er vi i en slik situasjon at opplevelsen av det ikke lenger gir mening.

    Ingenting er ingenting. Alt har betydning for noe.

    SvarSlett
  3. Interessante tanker til dere begge!

    Jeg vil likevel spørre dere: Har dere noen gang hatt "stirrå"? Tenker dere på noe da?

    SvarSlett
  4. Morsomt at du skulle nevne det, for jeg tenkte på det med "stirrå" på jobben idag. Det er det samme om man er i sjokk, da tenker man heller ikke særlig, i min erfaring ihvertfall. Men for å svare på spørsmålet, så nei, om jeg får "stirrå" så er vel en del av opplevelsen, at man ikke tenker. Men det kan tenkes at det skjer noe på et mer ubevisst nivå, muligens "stirrå" er en form for sjokk? Ikke vet jeg, men det hadde vært interessant å vite hva "stirrå" egentlig er.

    SvarSlett
  5. Hvis jeg får "stirrå", så er det ofte fordi en tanke overtar resten av hodet. Ikke en bevisst tanke, men når jeg kommer ut av "stirrå", så vet jeg alltid hva det var jeg gikk i stå over. Som regel er det noe slikt som "mønsteret på veggen var fint", som hodet mitt tydeligvis har fått for seg å vie alle ressurser til.

    SvarSlett
  6. Konrad: Så du forandrer mening? Det går at å ikke tenke på noe?

    Anonym: Kan ikke si at jeg kan huske ganger hvor jeg vet hva som har fott meg til å få "stirrå" eller hva som har skjedd når jeg var i den....

    SvarSlett
  7. Nei, jeg endrer ikke min mening. Jeg tror at om man havner i "stirrå" så tenker man uten at man er klar over det, eller mer ubevisst om du vil. Dette er kanskje forskjellig fra person til person, men det jeg definerer som "stirrå" er når jeg for eks. observerer noe uten å ha noen tanker om det, eller havner i en sinnsinstilling hvor man ikke er helt bevisst over hva man tenker, før det er overstått.

    SvarSlett
  8. "Stirrå" er et underlig fenomen. Når jeg dveler ved dette må jeg nok inrømme at det ikke er alltid jeg vet hvorfor jeg var i "stirrå", bare de fleste ganger. Noen ganger jeg kommer ut av "stirrå", spesielt hvis noen andre får meg ut av den, vier jeg ingen tanker til tilstanden eller hvorfor jeg var i den. Da mest på grun av at det nok ikke var av interresse det som fikk meg inn i den..

    SvarSlett
  9. Interessant til dere begge....

    SvarSlett
  10. Kanskje det bør bli ditt neste innlegg? Hva er "stirrå"? ;-)

    SvarSlett
  11. Ja kanskje det, men jeg da blir det er diskusjons innlegg for jeg har ikke noen klar formening av hva det er :-P

    SvarSlett
  12. Jeg tenker ofte på ingenting. Da er det bare tomt, og man er borte i sine egne tanker.

    SvarSlett
  13. men hvis du er borte i dine egne tanker tenker du vel på de tankene du er borte i?

    SvarSlett