Hva skal jeg gjøre?!

Han er etter meg igjen, jeg klarer ikke unnslippe han! Hva skal jeg gjøre, hvorfor er han etter meg? De grønne høye hekkene flyr forbi, jeg er livredd og springer så fort de små bena mine makter. Forbi ett hus, to hus, gjennom en liten hage, over et gjærede. Jeg roper på hjelp, men skriket rekker ikke ut av hodet.
Jeg springer videre, merker at jeg begynner å bli sliten. Hva er det jeg har gjort som gjør at han springer etter meg? Tenk! Beina springer videre. Det er nesten ikke tid til å tenke. Rundt hjørnet her.
Jeg ser gaten gå som en rett strek. Husene ser store og skulme ut i mørket. Gatelysene er ikke på så jeg kan ikke se forfølgeren min, hadde jeg gjort det hadde jeg kanskje forstått. Det er snø i luften og vinnen hyler i ørene, men heldigvis er bakken fin og bar. Hvor skal jeg gjemme meg?!
Nå er det så vidt beina klarer å springe mer. Det river i lungene, hodet dunker, og jeg har blodsmak i munnen, men jeg må videre han må ikke ta meg igjen! Skal jeg springe hjem? Nei, det er bare lillebror som er hjemme, jeg kan ikke utsette han for fare.
Det bærer inn i skogen her er ikke vinden så sterk, så jeg klarer å springe litt fortere. Jeg snur litt på hodet, snubler, faller, opp igjen springer videre. Han er ikke langt bak meg nå! Hvor skal jeg gjemme meg? Jeg er ikke godt kjent i denne skogen, jeg har bare vært her en gang før.
Skal jeg klatre opp i et tre? Nei, jeg vet ikke om han også kan klatre. Det er kanskje derfor han er etter meg. Jeg klatret jo i treet i en hage, vet ikke hvem som bor der, men jeg vet jeg brakk en grein. Er det derfor han er etter meg? Trærne er høye og mørke. De bøyer seg mot meg, vil de også ta meg? Jeg må ut av skogen!
Jeg ser lysningen i enden av skogen, er snart ute. Har han kommet nærmere? Jeg våger ikke se i frykt for at jeg skal falle igjen.
Jeg er ute av skogen, men hvor er jeg? Jeg suser over en eng. Den er full av grønt, gult og blått, men jeg har ikke tid til å se hva det er, jeg må bare springe videre. Jeg ser en stor bekk foran meg. Klarer jeg å hoppe over? Jeg gjør et forsøk.
Jeg får et glimt av forfølgeren min i det jeg detter ned på en andre siden. Jeg reiser meg opp, springer videre. Snur så vidt på hode og får med meg at han vrikker foten i det han lander på den andre siden av bekken. Bra, det sinker han litt.
Jeg er ekstremt trett, vet ikke om jeg klarer å springe mer. Det hviner verre en noen gang før når jeg puster. Det dunker ikke lenger i hode, det dundrer, og slimet i halsen truer med å tette igjen slik at jeg ikke får puste.
Jeg ser noen utenfor et hus langt bort, jeg springer mot dem, merker at jeg ikke klarer å springe like fort lenger. Snur meg, litt mer denne gang, ser at han er kommet nærmere igjen, han klare å springe normalt nå! Springer videre, fortere!
Husene er bare noen hundre meter borte. Jeg kan se noen mennesker som står med ryggen til. Jeg prøver å skrike, men slimet i halsen stopper det. Om jeg bare kan komme bort til de menneskene.
Jeg kan høre han bak meg nå, prøver å presse meg videre, fortere. Klarer ikke er så trett. Beina mine finner en sti, bare halvparten igjen nå, kjenner en hånd ta tak i armen min, nappe til, jeg detter, smeller i bakken. Alt blir svart.