Julen

For meg er julen delt i ulike følesler. Det er gangske så koselig å syng på gudstjenesten, og alle juleklemmene man får av kjemte og mindre kjente varmer hjertet litt og får meg i litt mer julestemning. Men savnet etter den julestemningen jeg hadde som barn plager meg fremdeles litt. Jeg prøver å trøste meg med at det sikkert blir bedre med årene slik at det ikke skal påvirke stemmningen så mye.

Jeg synes også at det er et ork med pakkene som skal kjøpes. Jeg koser meg ikke med det, fordi jeg føler at alle forvender så mye, men så klerer ikke jeg innfri forventningene. Det er nesten slik at jeg skulle ønske jeg slapp å se ansiktene på dem jeg gir gaver til når de pakker dem opp.

Jeg er ikke mye bedre selv. Jeg prøver å hollde forventningene nede slik at skuffelsen slipper å bli så stor, men jeg klarer det ikke helt. Også på dette punktet sammenligner jeg med da jeg var yngre. Noe jejg opplever at ikke er bra. jeg savner følelsen av å bli gjennom lykkelig av noe så lite som et sett plastservis. Kanskje kommer det av at jeg mer kunne utforske gavene da jeg var yngre forde jeg ikke viste helt hva man kunne bruke det til. Nå så kan jeg somregel tenke meg til hva det kan brukes til og hva man oppnår ved å bruke det.

Konklusjonen min er jeg ånsker meg tilbake de følelsene ejg hadde for julen da jeg var rund 4 år gammel.