Vel gjennomført jubbileumsgudstjeneste og middag

Vi i st. Johannes kirke har i dag hatt en stor feiring. vi har feiret at kirken er 100 år! Vi har feiret med jubbileumsgudstjeneste og jubbileumsmiddag etterpå. Riktig nok feiret vi den litt tidlig for den ble ikke åpnet får 15. desember 1909, men det ble en super feiring likevell. Jeg vil forørvig og nevne at menigheten har 125 års jubbileum i år bare slik at det også er på plass.

Jeg hadde mange gjøremål i kirka i dag. jeg sang i to forskjellige kor og leste tekst. Dette var ganske stressende, men jeg rodde det sån noenlunde i havn. det som var mest stressende var at jeg måtte løpe opp på galleriet for så å synge starte å synge et halvt minutt etter at jeg kom opp. Jeg hadde heldigvis organisten bak meg slik at jeg vist jeg kom opp i tide, spørsmålet var bare om jeg klarte å synge etter å ha sprunget opp trappene. det viste seg at det gikk fint og at jeg klarte å bli kvitt anpustheten før sangen begynte.

Etter gudstjenesten var det middag nede i menighetssenteret. Der var det dekket til 221 personer. Dekkingen fant sted i går på dugnad fra personer fra menighetsrådet og andre som var spurte til å ha ansvar for noe spesielt. Det var dekket i tre rom. det fjærde rommet var reservert barna slik at de kunne oppholde seg der når alle de som ville tale gjorde det.

Da alle de litt i underkant av 200 gjestene hadde tatt plass startet vi programmet i menighetssenteret med at det ble ønsket vellkommen av menighetsrådslederen.Derretter var det vi, St. Johannes-sangerene, som skulle synge arangemanget inn i den rette stemningen. Det var meget vellykket i følge tillhørerene. Etter dette fortsatte menighetsrådslederen med noen morsomheter før biskoppen og domprosten fikk komme til ordet. De sa begge meget kolke og velvalgte ord som forsamlingen satte stor pris på.

Nå det formelle var unnagjort var det tid for å spise! Menyen bestod av ulike thailandske retter. Alle måtte forsyne seg selv fori i St. johannes gjør vi ikke stor forskjell på biskopper, domproster og mannen i gata ved slike anledninger. Det er selfølgelig ikke alle som er like gode til bens så da er det opp til de som sitter rundt og være et godt medmenneske og hjelpe dem med å hente mat. Etter det jeg så fungerte dette veldig fint.

Når de felste var ferdige med middagen var det tid for flere taler. felles for alle talerene om de var inbytt fra BI, bydelsutvalget eller hvor ellers de kom i fra var at alle sankket om sin tilknyttning til St. Johannes og hva menigheten her har betydd for dem og de gode minner som blir husket her i fra.

Jeg personlig lærte mye av disse talene. De fikk meg til å se på menigheten og kirke bygget i et litt nytt lys etter at jeg nå hvet om litt av bakgrunnen til kirken.

Jeg håper at jeg vil huske denne dagen i lang tid fremover!